Selvmedfølels er ikke det samme som selvmedlidenhet. Det er nesten det motsatte. Selvmedlidenhet er å synes synd på seg selv og legge skyld på andre. Selvmedfølelsen gir forståelse og vennlighet til smerten.
Når trenger du selvmedfølelse? Vanligvis er vi alle ganske harde dommere og kritikere av oss selv når det skjer ting i omverden som vi tolker er vår feil. At vi har gjort noe galt, sagt noe feil eller vært for mye og/eller feil. Og vi skammer oss.

Du kommer langt med å sette spørsmålstegn ved din egen indre kritiske og dømmende stemme. Er den realistisk og hensiktsmessig? Blir du gladere, bedre eller dyktigere når du kritiserer deg selv?
Forestill deg at din følsomme og sårbare del, som bærer på skam, sorg og skuffelse, er som en forlatt og ensom liten andunge. Hadde du da snakket til den med harde ord og kritikk? Hadde du møtt den med spark og slag?

…eller hadde du plukket den opp, klappet den, gitt den varme, kjærlighet og mat? Å gi deg selv næring og kjærlighet kan være vanskelig og føles rart, hvis du ikke er vant til det. Men det gir langtgående positive effekter på helse og selvfølelse!

Øvelse gir ferdighet!
Lykke til.
Monika