Nå er våren her. Varmegradene har kommet, solen skinner og naturen
begynner å våkne og fødes på nytt. Til og med i kalenderen stod det vårjevndøgn
for et par dager siden, og det er noe jeg liker. Når dag og natt er like
lange og lys begynner å seire over vinterens mørke. Da trives jeg.

Dette er en travel tid. For alle som er opptatt av hagearbeid er det
mye stell som skal gjøres med å få vekk det gamle og døde, gi næring og oksygen til det som skal vokse og etter hvert også så nye planter, blomster og grønnsaker. Dette fyller all ledig tid og det er vanskelig
å la perfeksjonisten i meg være i ro. For det finnes mange forventninger
om en vakker sommer og hvordan det skal se ut når alt er klart.

Også i livet utenfor hagearbeidet så finnes der mange forventninger
denne årstiden. På våren våkner nye følelser som ofte er forbundet med ønsker
om forandring og vekst. Vi ser frem til den lange sommeren da vi skal blomstre og nyte livet. Og på våren ser lyset til at vi får hormoner
som gjør at vi blir mer åpne for kjærlighet, og det å ta være på våre relasjoner blir viktig.

Men våren kan også være en sårbar tid. Ikke minst for alle allergikere,
men også for oss andre. For bak alt det positive kan det gjemme seg
redsler, uro og vonde minner.

Når lyset kommer blir vi mer eksponert og vi forventes bli mer ekstrovert. Dette kan være utrolig følsomt og vekke redsler av å ikke strekke til, både fysisk og mentalt. Er jeg pen nok til å ta av meg klær som jeg
gjemt meg i hele vinteren? Er jeg gøyal nok til å møte andre mennesker i vårsolen? Spørsmålene kan være mange, men det sentrale i mange av dem
er;

Hvor mye av meg selv tør jeg vise frem, og vil jeg være bra nok?

Denne dualitet av tilværelsen kan være vanskelig. Når vi behøver holde både vårt lys og vårt mørke samtidig. Vi vil gjerne gjemme og glemme
det sårbare og det vonde. Bare late som at alt er bra. Men min erfaring
sier at det vi prøver å motarbeide eller ignorere, vil vedvare. Men det du aksepterer og inkluderer har en mulighet å transformeres og bli
lettere. Det koster mye å prøve å gjemme og glemme følelser, tanker og minner
som ikke lar seg gjemmes eller glemmes.

Jeg tror at løsningen er å finne en balanse. Du må ikke velge. Nyt fullstendig av vårens lys og varme, og tillat deg samtidig beskyttelse
fra alt for mye eksponering. Bare du vet dine grenser. La perfeksjonisten i deg få hvile og se realistisk på dine egne forventninger og det du tror andre forventer seg av deg. Som gartneren kan også du prøve å gi
støtte, næring og oksygen til dine sårbare sider, slik at de kan transformeres
og helbredes.

Med lite god omsorg kan du da la deg selv få blomstre, i en
tid som spirer av vekst og muligheter.

Med varme vårhilsener

Monika Lillevik

Kommenter, del og spre!
Takk

info@bodymindoslo.no