Det er mange som opplever å slites mellom å stå opp for seg selv, sine følelser og behov, og andres meninger og forventninger. Denne indre kamp har ganske ofte bakgrunn i våre erfaringer fra barndommen der vi var nødt til å ha nære og trygge relasjoner for å overleve.

I barneårene lærer vi hvor mye av oss selv vi kan vise, og fortsatt ha god nok relasjon til foreldre eller andre foresatte. Barn slites ofte mellom et behov for tilknytning – d.v.s. kontakt, tilhørighet, kjærlighet, omsorg. Og behov for autentisitet – d.v.s. ekthet, at vi vet hva vi føler, være i kontakt med kroppen, evnen til å uttrykke hvem vi er.

Hva skjer med et barn når behovet for tilknytning ikke er kompatibelt med behovet for autentisitet? Når foreldre avviser barnet når de snakker ut fra hvem de er (autentisitet), eller ikke kan speile barnets følelser, slik at egne emosjoner og følelser blir forståelige. Ikke på grunn av slemhet, men utifra foreldrenes egne begrensninger og relasjonsmønstre.
Det er ikke noe alternativ for et barn å ignorere behovet for tilknytning, fordi de er avhengige av sine foreldre for å overleve. Det som da skjer er oftest, at barnet undertrykker seg selv og sine behov for autentisitet. De undertrykker sine følelser, mister kontakt med kroppen, og viser bare sider av seg selv som er velkomne og sett av foreldrene.

En voksen med undertrykte følelser og selvtillit får ofte symptomer som depresjon, angst og andre mentale og fysiske tilstander. Livskrise er veldig vanlig når vi blir 25 år og eldre. Dette er når vi har levd livene våre lenge nok til å innse at vi “ikke vet hvem vi er”, vi vet at noe mangler, eller går i feil retning, atferdsmønstre som ikke gir ønsket resultat, og til og med fysiske sykdommer vil hatt tid til å oppstå som et resultat av undertrykte behov og følelser.

Så mange mennesker lider på grunn av den indre kampen mellom behovet for tilknytning og behovet for autentisitet. De vil være seg selv, men er redd for å være det, fordi de “vet” eller i det minste frykter (basert på tidlig tilknytningshistorie) at hvis de prøver å uttrykke hvem de er, risikerer de å miste viktige relasjoner.

Dette er en vanlig årsak til at mange søker terapi. I terapi kan man få hjelp til å løsne opp i egne tanker og frykter kring relasjonsmønstre og styrke selvfølelse og bygge selvtillit. Der etter kunne leve sitt liv mere autentiskt både i relasjon med andre og seg selv.

Ta gjerne kontakt for et uforpliktende første samtale: https://bodymindoslo.no/kontakt.html

Velkommen
Monika